*Det er viktig å bemerke at hver case må vurderes separat og at det ofte anbefales å involvere advokat for å sikre at man handler i henhold til gjeldende lov.
Hva kan være galt med aksjelønnsprogrammet ditt?
Det kan hende aksjelønnsprogrammet var godt tilpasset premissene ved opprettelsen. Så kan utviklingen ha endret forutsetningene:
- Innløsningskursen på opsjonene er langt høyere enn aksjekursen. Du innser at det er svært lite sannsynlig at aksjekursen overgår innløsningskursen før opsjonen løper ut.
- Selskapet befinner seg i en situasjon som gjør at det ikke kan eller bør selges aksjer for å dekke innløsningskurs og/eller skatt (se artikkel om finansiering av innløsningskurs og skatt).
- Det er behov for å endre tidsaspektene i aksjelønnsprogrammet, for eksempel fordi «prosjektet» har tatt lengre tid enn først antatt, eller man innser at det ikke er mulig å overføre aksjene før et senere tidspunkt.
- Målene knyttet til prestasjonsaksjene er ikke lenger relevante, eller du finner kanskje ut at de ikke var realistiske i utgangspunktet (se artikkel om prestasjonsaksjer).
We often receive questions related to such challenges. Is it possible to make changes? What accounting consequences can this have? How will owners and stakeholders view such a scheme?
I all hovedsak drøfter vi her disse spørsmålene i lys av opsjonsordninger for ansatte (Les mer om opsjoner). Men det er også dels relevant ved flere andre typer instrumenter.
La oss komme til svarene.
Er det mulig å foreta endringer i aksjelønnsprogrammer?
Som oftest ja. Så lenge den foreslåtte endringen ikke er negativ for deltager (i så fall må den aksepteres individuelt – noe vi uansett anbefaler). Videre må man ha oversikt over generalforsamlingsvedtaket for programmet, da man ikke kan gjøre endringer som strider med dette (i så fall må det opp i ny generalforsamling). Når man har kontroll på alt dette, kan endringen som hovedregel vedtas i styret.
Merk at dette forutsetter at generalforsamling har vedtatt et program med definerte overordnede rammer, og videre at det er styret som iverksetter og «eier» programmet. Det kan også forekomme at det ligger informasjon i plandokumenter, «Terms and Conditions» eller avtaledokument som spiller inn og gjør prosessen enten enklere eller mer komplisert.
Hvordan vil endringer påvirke regnskapet?
Selskaper som ikke fører regnskap etter IFRS (regnskapsstandarden norske børsnoterte selskaper benytter) opererer uten regnskapsmessige kostnader knyttet til sitt aksjelønnsprogram. Da vil det heller ikke tilkomme kostnader ved å endre programmet (utover eventuell høyere arbeidsgiveravgift som følge av høyere gevinst).
Fører du derimot regnskap etter IFRS vil en endring i programmet høyst sannsynlig medføre økte kostnader.
Øker du f.eks levetiden på opsjoner – altså flytter utløpsdatoen frem i tid – skal du måtte foreta en beregning etter verdsettelsesmetoden Black and Scholes, med «gammel» og «ny» utløpsdato (eller forventet innløsningsdato) for å identifisere merverdien/kostnaden av endringen. Denne merverdien skal kostnadsføres fra endringsdatoen til opptjeningsdatoen.
Det samme prinsippet gjelder dersom man senker innløsningskursen. Man gjør da en beregning med «gammel» og «ny» innløsningskurs og fører deretter merverdien/kostnaden i tidsperioden fra endringsdato til opptjeningsdato.
Dette prinsippet hvor man altså legger verdiøkningen til på kostnadene og fører denne økningen over resterende opptjeningstid gjelder for de fleste modifikasjoner.
Hvordan påvirker endringer i programmet eiere og andre interessenter?
Her er det ikke to streker under svaret.
Dersom man basert på aksjekursen på tildelingstidspunktet satte et krav om at innløsningskursen skulle være for eksempel 10 kroner – basert på en forventning om at dersom aksjonærene tjener penger så skal også de ansatte tjene penger – så vil en senking av innløsningskursen til 3 kroner basert på aksjekursen ett år senere sannsynligvis møte motbør fra aksjonærer.
Samtidig må selskapet alltid ha blikket rettet fremover. Man må sørge for at attraktive og viktige ansatte har gode incentiver til å bli værende og gjøre jobben som skal til for at man igjen når målene selskapet setter seg.
Med disse to motsetningene i minne må du basert på selskapets historikk og ståsted begynne en prosess som forhåpentligvis lander en løsning der ikke aksjonærene føler at de bare «gir og gir», men som gir følelsen av at aksjonærene deler interesser med ledelsen fremover.
Noen metoder for dette kan være:
- Ikke senke innløsningsprisen helt ned til markedspris.
- Ta vekk noen opsjoner. For eksempel ved å gjøre én beregning av verdien på opsjonen med gammel innløsningskurs og én beregning med ny innløsningskurs – og så finne et nytt antall som gir samme totalverdi på opsjonspakken. Dette for å kompensere for at man ikke har oppnådd «gamle mål», men samtidig sørge for at opsjonene man sitter igjen med har en mulighet til å gi noe verdi. Her er det viktig å merke seg at den totale kompensasjonen må tenkes igjennom da det fort kan bli et veldig lavt antall opsjoner igjen.
Hvordan går jeg frem for å gjennomføre endringene i aksjelønnsavtalen?
For å få igjennom denne typen endringer er det ofte viktig med godt forarbeide. Noen sentrale elementer kan være:
- Undersøke hva andre i tilsvarende situasjoner har gjort og ta dette inn i evaluerings- og beslutningsgrunnlaget.
- Beregne konsekvensene modifiseringene vil få, gjerne med sensitivitetsanalyser ved ulike alternativer og scenarier.
- Avstemme forslaget og sparre med sentrale personer både internt og eksternt for å sørge for at forslaget hensyntar formålene programmet skal ha.
- Har du et eget kompensasjonsutvalg er det selvfølgelig viktig å drøfte endringene her.
- Så lager du gjennomarbeidet materiale og argumentasjon basert på punktene over slik at det kan behandles og – forhåpentligvis – vedtas i styret.
Liker du det du har lest? Abonner nedenfor, og følg oss på sosiale medier for å holde deg oppdatert på blogginnleggene våre!
