Trenger dere bokføre aksjelønn etter IFRS 2?
Skrevet av Eirik Kalkvik Stenberg
Lønner dere ansatte med opsjoner eller annen form for aksjelønn og er dere usikre på hvilke regnskapsregler dere skal følge?
Hvem må bokføre i henhold til IFRS 2?
Aksjelønn er en lønnskostnad på lik linje med andre fordeler i et arbeidsforhold. Hvordan og hvorvidt dette skal kostnadsføres kommer i all hovedsak an på selskapsform og selskapsstørrelse.
Kort fortalt må dere anvende IFRS 2 om dere
- må følge regnskapsloven, og
- ikke defineres som et lite foretak i henhold til regnskapsloven §1-6.
Bokføring av aksjelønn reguleres av regnskapsloven §5-9a og Norsk Regnskapsstandard (NRS) 15A. Ifølge NRS 15A skal selskap som er regnskapspliktige som definert i regnskapsloven §1-2 anvende IFRS 2 ved regnskapsføring av aksjelønn. Dette betyr i praksis at de fleste aksjeselskap med unntak av små foretak (regnskapsloven §5-9a) skal bokføre aksjebasert avlønning i henhold til IFRS 2.
Fordeler ved å benytte IFRS 2 selv om dere ikke må
Hvis dere ikke må følge IFRS 2 i dag, bør dere allikevel vurdere å føre etter denne standarden. Hvis dere i fremtiden blir store nok må dere uansett anvende den, og da kan dere gå på en kostnadssmell.
Ved overgang fra et lite foretak til et større selskap sier NRS 15A §8c at dere kan velge å anvende IFRS 2 for tildelinger som fant sted før overgangstidspunktet. IFRS 2 skal følges for nye tildelinger, men man har 2 valg ved føring av historiske tildelinger:
- Droppe IFRS 2 og føre etter regnskapsloven §5-9
- Følge IFRS 2 og dets bestemmelser
Men hva er egentlig den praktiske betydningen for hver av disse alternativene?
IFRS 2 vs. regnskapsloven §5-9a
Når man har mulighet til å velge regnskapsmetode er det viktig å forstå fordelene og ulempene ved begge. La oss se på et klassisk eksempel hvor aksjen har gått opp 400% etter tildeling av opsjon:
| Antall opsjoner | Innløsningspris (Aksjekurs ved tildeling | Aksjepris ved utøving |
| 10 000 | 5 | 20 |
Utøvelse skjer ved opptjening 3 år etter tildelingsdato
| Periodekost år 1 | Periodekost år 2 | Periodekost år 3 | Total kost | |
| Egenverdi | 0 | 0 | 150 000* | 150 000 |
| IFRS 2 | 6000 | 6000 | 6000** | 18 000 |
Bruk av egenverdi
* Antall opsjoner x (aksjekurs ved utøvelse – streik) = 10 000 x ( 20 - 5 )
Bruk av IFRS 2
** Antall opsjoner x opsjonsverdi ved tildelingsdato x opptjeningsgrad = 10 000 x 1,8 x 1/3
Hvorfor er det sånn?
Regnskapsloven er enklere å forholde seg til da man ikke trenger å føre noe før en transaksjon faktisk inntreffer, og ved det tidspunktet er det forholdsvis enkelt å komme frem til verdien man skal føre. Nedsiden er at kostnaden vil komme i bolkevis i takt med transaksjonene og det er stor usikkerhet rundt kostnadsstørrelsen fram til transaksjonstidspunktet. For selskaper som forventer vekst (som i eksempelet ovenfor) kan kostnadene bli store.
IFRS 2 kan være mer kompleks å følge siden man må gjennomføre verdivurderinger og føre kostnad gjennom tildelingens levetid. Fordelen ved denne metoden er at totalkostnaden er kjent up-front og det vil væren en forutsigbar periodisering av kostnaden. Selskap i vekst, med forventninger om økt aksjekurs, vil ha en betydelig lavere kostnaden ved IFRS 2 kostnadsføring sammenlignet med en beregning av verdi ved transaksjonstidspunktet. I eksempelet ovenfor gikk aksjekursen betydelig opp fra 5 til 20, som førte til en desidert høyere kostnad (150 000) ved føring til virkelig verdi ved transaksjonstidspunktet sammenlignet med IFRS 2 (18 000).
For de mer interesserte anbefaler vi å lese videre forklaringer i de neste par avsnittene eller kontakt Optio via kontaktskjemaet nederst på denne siden.
Hvordan beregne kostnad etter regnskapsloven §5-9a?
Ved verdivurdering av aksjelønn står det i regnskapsloven §5-9a at
Aksjeverdibasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.
I denne sammenheng er «transaksjonstidspunktet» det tidspunktet hvor den ansatte mottar aksjen, dvs. når en opsjon innløses eller en "gratis"-aksje overføres til den ansatte. Dette betyr at det ikke er nødvendig å regnskapsføre aksjelønn før aksjer faktisk overleveres til den ansatte.
Den «virkelige verdien» som skal føres er netto verdien den ansatte får ved transaksjonstidspunktet, ofte omtalt som intrinsic value. For en opsjon vil dette være aksjekurs ved transaksjonstidspunktet fratrukket innløsningspris, og for en "gratis"-aksje er det aksjekursen ved transaksjonstidspunktet.
Siden virkelige verdi settes ved transaksjonstidspunktet vil den bevege seg med aksjekursen og det er derfor stor usikkerhet rund hva aksjelønnskostnaden kommer til å bli før overføringen har skjedd.
Lokale GAAPer sier vanligvis at kostnader skal innregnes for ansattes godtgjørelse i form av egenkapitalbaserte insentiver som enhver annen godtgjørelsesmetode. Imidlertid er denne anerkjennelsen litt mer komplisert enn "vanlig" lønn. Ytelsen er ofte opptjent over flere år, og verdien bedriften faktisk vil overlate til den ansatte er usikker frem til oppgjørstidspunktet.
Hva er det nøyaktige tidspunktet da den ansatte mottar ytelsen? I denne sammenheng regnes det som punktet når en ansatt mottar selve andelen ved oppgjør. Inntil da har en ansatt kun fått et løfte om å motta andel i fremtiden og kan miste den retten dersom de f.eks. forlate selskapet.
Den regnskapsmessige verdien av denne godtgjørelsestypen er også mer usikker enn et fast kontantbeløp. Verdien den ansatte vil motta avhenger av aksjekursen på et fremtidig tidspunkt. Ved ikke bruk av IFRS 2 vil verdsettelsesmetoden typisk være netto markedsverdi av fordelen på oppgjørstidspunktet. Dette vil være aksjekursen ved oppgjør trukket fra innløsningskursen, og for gratisaksjer (RSUer) er det ganske enkelt aksjekursen ved utøvelse. Siden verdien først settes på utøvelsestidspunktet er det usikkert hva den faktiske vederlagskostnaden vil ende opp på før utøvelsen har skjedd.
Hvordan beregne kostnader i tråd med IFRS 2?
Ifølge IFRS 2 skal lønnskostnaden føres over tildelingens opptjeningstid. Med andre ord skal en tildelt opsjons, eller aksjes, lønnskostnad periodiseres fra tildelingstidspunktet til den er fullt opptjent.
Den totale lønnskostnaden som skal periodiseres vil være tildelings «virkelige verdi», også omtalt som fair value (FV), på tildelingstidspunktet. Det er flere verdivurderingsmodeller som kan benyttes for å komme frem til denne verdien, og hvilken som bør benyttes vil variere basert på type aksjelønnsinstrument. I de aller fleste tilfeller benyttes en verdivurderingsmodell (ofte Black-Scholes) som resulterer i en virkelig verdi lavere enn aksjekurs per tildelt instrument.
Andre hensyn
Et annet hensyn som bør tas i betraktning er at ved en overgang fra et lite til et større selskap er det kun for tildelinger fra før overgangstidspunktet hvor man har valget om å benytte IFRS 2 eller ikke. For nye tildelinger skal IFRS 2 benyttes. Derfor kan det være greit å føre alt etter IFRS 2 siden det bli upraktisk å bruke ulik metodikk for nye og gamle tildelinger.
Disclaimer
Denne artikkelen er Optios tolkning av bruken av regnskapsmetoden som brukes for aksjebaserte betalinger. Vi anbefaler at valg av regnskapsmetode avklares med din revisor.
Takk for at du leste denne artikkelen. Hvis du har spørsmål eller kommentarer hører vi gjerne fra deg.
