En «dårlig strukturert» aksjelønnsplan kan i verste tilfelle bidra til å gjøre ansatte mindre fornøyd eller skape insentiver stikk i strid med det som var intensjonen. Denne artikkelen tar for seg de mest vanlige «feilene» og potensielle fallgruvene man må tenke på når man designer et aksjelønnsprogram.
Utvanning av aksjen
Ettersom opsjonene benyttes øker antallet aksjer, og ordinære aksjeeiere risikerer utvanning av aksjepostene sine. Noen selskaper innfører en tilbakekjøpsordning og/eller sikringsinstrumenter (som total return swaps) for å ikke påvirke antall utestående aksjer. Resultatene og kostnaden av dette kan påvirkes av renteutgifter dersom tilbakekjøpene er lånefinansiert.
Langsiktig og sunt perspektiv i beslutninger
Historikk har dessverre vist at ledere kan prioritere kortsiktige resultater fremfor langsiktig vekst dersom de kan selge aksjene umiddelbart etter at opsjonene er innløst dersom ikke tidsaspekter og mål er gjennomtenkt. En løsning er å pålegge alle å sitte på aksjene noen år etter at opsjonen er benyttet. For finansbransjen er det her et eget reglement (Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond) som regulerer dette – noe vi kommer tilbake til i en egen artikkel.
Skatt og arbeidsgiveravgift for illikvide aksjer relatert til utløp
Aksjelønnsinstrumenter (som opsjoner) gir ofte en høy skatteregning til deltaker og arbeidsgiveravgiftsregning til selskapet. Ved gevinst er det viktig at det tas hensyn til likviditet hos deltaker og selskapet. I verste fall har vi sett varianter hvor opsjoner med stor “papirgevinst” har løpt ut da det for deltaker rett og slett ikke har vært mulig å finansiere skatt og innløsningspris. Dersom selskapet er børsnotert og aksjen er likvid (det er en viss frekvens i handler) kan man selge unna noen aksjer for å dekke dette kapitalbehovet. Så hovedsakelig er dette en utfordring der det er vrient å selge unna en andel aksjer.
Uønsket høye utbetalinger
I noen tilfeller har aksjelønnsprogrammer (spesielt opsjoner) gitt skyhøye utbetalinger. Dette er positivt for deltagere, men ikke alltid ønsket av aksjonærer og dette kan også påvirke selskapets omdømme. Her finnes det også mekanismer som kan motvirke dette. Såkalte Cap’s (tak) og Brakes (brems) er effektive mekanismer for ta vekk risiko for “forsiden på finansavisen” grunnet skyhøye utbetalinger.
Det er blitt vanligere å gjøre en ny prisvurdering når opsjonene er ‘out of the money’, gjerne for å få toppledelse til å bli værende. Flere mener slik praksis er uholdbar fordi det er en måte å si «gjort er gjort» på som ikke tilgodeser ordinære aksjeeiere som har kjøpt og sittet på investeringen.
Det sies ofte at det er bedre å eie en liten andel av Coca Cola enn en stor andel av Jolly Cola. Brukt riktig kan aksjelønn skape organisasjoner der alle gode krefter er orientert i samme retning, for selskapets langsiktige og sunne utvikling.
Liker du det du har lest? Abonner nedenfor, og følg oss på sosiale medier for å holde deg oppdatert på blogginnleggene våre!
